Knopper

Og med ett ble
mitt bryst trangt, 
og min verden
trakk seg sammen,
og mine krefter,
som fritt hadde 
drevet hit og dit, 
begynte å 
slutte seg 
omkring meg. 

Og det kom stormer, 
og det ble kaldt, 
og jeg hyllet meg 
inn i hårdere skall, 
og jeg vokste i mørket, 
uten å vite hvorfor, 
sanset bare frosten, 
følte meg selv 
i knoppende smerte 
og ante ingenting 
om blomstring.



Svarttrost

Hvor jeg enn er, 
når våren nærmer seg, 
da kommer du 
til meg 
svarttrost 

og du bygger 
deg ditt rede 
i mine 
årers 
grener 

og flyr, 
som i en vind, 
inn i mitt 
åndedrag 
og synger, 

synger 
ditt hjertes, 
synger mitt hjertes sang 
om et fremtidig 
paradis.



Ditt øye

Der 
hvor 
ditt øyes 
blågrønne hav 
fordyper seg 
i det sorte, 

kaster jeg 
mitt anker 
etter ny 
erkjennelse
i din perlemors 
grunn.



Sommersolverv

Når aftenen
flammende 
senker seg ned 
i morgenrøden 

og natten 
er blitt 
svanger 
med lys,

da 
har 
i sommerens 
bryllupsprakt 

det
fremtidige 
avlet seg 
på nytt.



Barn

Lyset 
som stråler 
fra deg, 
mitt barn 

det vil 
lyse 
opp på din 
vei 

og som 
Iris spor, 
blande seg 
med mørket, 

og skape 
regnbuens 
farger 
i ditt liv.
 

​