HVIT MORGEN

 

Morgenen hvit

alle sporene

over natten

borte

 

bare her og der

gjennomsiktig

som vannmerket

i et siste brev

 

konturen av

et enkelt tre

 

og fjernere

og ikke lenger

gjenkjennelige

en rekke

av øyrygger

tidens vitner 

siden den siste

flod

 

Ingen fuglesang

intet rop

ingen lyd

bortsett fra

et fjernt

tritonsk

ekko

 

Skip taster seg

med sine tåkehorn

som store

blinde dyr

bærende på

tunge laster

gjennom tåken

ingen vet

hvor reisen

går

​​​​